”Boliglån” er et begrep som de siste årene har utviklet seg til å strekke seg rimelig bredt i forhold til låntakers preferanser. De aller fleste vil nok forbinde ordet med kjøp av leilighet eller hus med fast postadresse i nærheten av jobb eller skole. Men nordmenns har alltid vært opptatt av å komme seg litt bort fra hverdagens tjas og mas i ferier og høytider, noe som for alvor har satt i gang det private hyttemarkedet. Statistikk presentert av Dagens Næringsliv viser at hyttetrenden har vært jevnt økende de siste årene, men at man i 2016 har sett dobbelt så mange potensielle hyttekjøpere som i 2015. Og det er ikke bare innenlands vi kjøper.

Utenlandsinvesteringene for hytte- og fritidsboliger har vært stigende over en lengre periode, og det virker ikke som valutaendringer påvirker markedet i alt for stor grad. Spania, Sverige og Danmark er de desidert mest populære landene da det finnes enkle logistiske løsninger for å komme seg frem og tilbake til disse landene samt at boligprisene har ligget ganske jevnt de siste årene.

Med en økende interesse for ekstrabolig vil det naturligvis også være en økende interesse for finansieringsmuligheter for å få drømmen oppfylt. Nordmenn bruker stadig mer lånte midler til å finansiere boliger da de i større grad enn tidligere blir sett på som gode finansieringsobjekter. Hvis man lever etter den gode regelen om å kun låne penger til investeringer og ikke konsum, så er man fortsatt godt innenfor hvis man hører med banken om lån til hytte eller fritidsbolig.

Hvilke betingelser gjelder for et hyttelån?

La oss gjøre det klart: det er store forskjeller mellom betingelsene man kan oppnå ved kjøp av hytte i Norge versus kjøp av hytte utenlands. Grunnen til det er simpel: hvis du skal la en norsk bank stå til ansvar for kjøp utenlands vil du samtidig kreve at de setter seg inn i lokale svingninger i boligmarkedet. En slik investering vil for nordmenn ofte bety en ganske høy risiko, noe som kommer til å gjenspeile seg i lånets høye rente.

I denne artikkelen veileder vi deg primært til hvordan du kan skaffe lån til kjøp av hytte i Norge. Har du spørsmål om utenlandsinvesteringer i form av boliglån, så anbefaler vi at du tar kontakt med din foretrukne bank og hører hvilke betingelser de kan gi deg.

En tommelfingerregel hos de norske bankene jeg har gjort research på viser at egenkapitalen ofte skal være på 25 % ved kjøp av hytte – mot 15 % som er vanlig å kreve ved kjøp av hus eller leilighet. Du kan altså regne med at banken kan låne deg tre fjerdedeler av den totale summen.  En fordel er også at man kan ta pant i den innkjøpte hytten eller fritidsboligen. Hvis du eier leilighet eller hus, noe som er svært vanlig når man først bestemmer seg for å gå til innkjøp av hytte, kan du ha sikkerhet i denne boligen for å få ned rentekostnadene og få utvidet nedbetalingstiden. Har du allerede et boliglån som nesten er nedbetalt hos den banken du søker hyttelån hos, så vil naturligvis dette spille inn som en positiv faktor ved utregning av lånebetingelsene.

De fleste bankene oppgir også at betingelsene på slike lån blir utregnet mellom låntaker og bank. Du vil med andre ord ikke finne noen konkrete svar på hvor høy renten vil være eller hvor fort du skal nedbetale lånet når du leter på nett.

Finansieringsbevis

Hvis du søker litt rundt på de forskjellige bankenes nettsider vil du ofte se at de krever et finansieringsbevis før de kan gi deg lån. Dette gjelder ikke bare til hus og leilighet, men også til hytte og fritidsbolig. Finansieringsbeviset er en kjapp gjennomgang av dine ”privatøkonomiske evner” i form av kroner og øre. Etter å ha angitt hvor mye du tjener og hvor mye gjeld du eventuelt skulle ha, så kan banken basert på informasjonen på finansieringsbeviset ditt regne seg frem til hvor mye lån de ønsker å gi deg – som igjen har en direkte innvirkning på hvor dyr hytte du kan kjøpe.

Du kan enkelt og greit søke om finansieringsbevis hos den banken du planlegger å søke hyttelån hos. Dette er noe som hos de fleste banker vil være kostnadsfritt og vil gjelde i tre måneder fra du har mottatt ”papirene” elektronisk.

Hvor mye koster det å ha en hytte?

Hvis du er redd for at hytta skal ende opp ubrukt og som et tapssluk, så kan du bruke Dagens Næringslivs hyttekalkulator. Det vil kanskje være vanskelig å beregne allerede nå hvor mye du kommer til å bruke på strøm, forsikring og vedlikehold, men det kan gi en pekepinn på om hytta kan sees på som et investeringsobjekt eller om du skal godta at den ekstra boligen kan vise seg å være mindre lønnsom.

I følge den VG-eide nettsiden e24 har de gjort beregninger som viser at gjennomsnittshytta på 100 kvadratmeter i Norge vil koste rundt 94,000 i årlige utgifter. Dette er riktignok et regnestykke som ikke tar hensyn til eventuell prisstigning i attraktive områder og som også regner med at man ikke bruker hytta i mer enn 20 dager i året.

Det er viktig å sette seg ned og veie opp fordelene mot ulempene før du velger å kjøpe hytte. Og det gjelder naturligvis ikke bare det rent økonomiske, men også praktiske hensyn som transport og antall fridager fra jobb/skole.